Ryggprolaps: Ryggsmerter i løpet av livet

Mange opplever ryggsmerter i løpet av livet. En del av disse skyldes ryggprolaps, der en mellomvirvelskive presser mot nerver i ryggen. Tilstanden kan gi sterke smerter, nummenhet eller kraftsvikt i benet. Rask vurdering gir bedre prognose, spesielt ved tegn til nevrologiske utfall.

Hva er ryggprolaps og hvorfor oppstår det?

Ryggen består av virvler, mellomvirvelskiver, ledd, leddbånd og nerver. Skiven fungerer som en støtdemper mellom virvlene. Når den ytre ringen svekkes, kan kjernen presses bakover. Trykk mot en nerverot utløser smerter og nevrologiske symptomer.

Årsaker til ryggprolaps er ofte sammensatte. Alder og slitasje svekker skiven. Tungt arbeid, gjentatte bøy og løft, vibrasjoner og stillesitting over tid øker risikoen. Røyking og overvekt gir også høyere belastning på skivene. Genetikk kan spille inn, og en akutt feilbelastning kan utløse symptomer på en allerede svekket skive.

Diagnosen bygger på sykehistorie og klinisk undersøkelse med test av følelse, kraft og reflekser. MR bekrefter om en skive klemmer en nerve og viser nivået for prolapsen. Bildediagnostikk alene er ikke nok; funnene må passe med symptomene for å ha betydning.

Symptomer, faresignaler og når behandling haster

Typiske symptomer er korsryggsmerter som stråler ned i setet, låret og ofte helt til foten. Smertene forverres gjerne ved hoste, nysing og bæring. Nummenhet i hudområder som tilhører den aktuelle nerven er vanlig. Kraftsvikt kan vise seg som droppfot, problemer med tå- eller hælgange, eller nedsatt evne til å reise seg fra huk.

Faresignaler som krever akutt vurdering:
– Nyoppstått, uttalt kraftsvikt i ben eller fot
– Påvirkning av blære eller tarmfunksjon
– Følelsestap i setet eller på innsiden av lårene (ridebukseområdet)
– Tiltagende sterke smerter som ikke lar seg lindre

Uten slike tegn vil mange ha et forløp som bedres i løpet av 612 uker. Smertene kan variere fra dag til dag. En periode med mer utstråling etter noen dager er vanlig og skyldes hevelse rundt nerven. Hevelsen roer seg som regel gradvis.

Behandling, operasjon og tiden etterpå

Behandling starter oftest konservativt. Smertelindring, tilpasset aktivitet og gradvis økning i gange er grunnlaget. Kortvarig bruk av betennelsesdempende legemidler kan hjelpe, dersom medisinsk trygghet foreligger. Langvarig sengeleie anbefales ikke; jevn bevegelse gjennom dagen gir bedre utvikling.

Fysioterapi rettes mot avlastning, bevegelighet og trygg returnering til hverdagsfunksjon. Når smertebildet roer seg, legges det inn øvelser for kjernestabilitet, hoftemobilitet og styrke i setemuskulatur. Ergonomi på jobb og i hjemmet, og gode løfteteknikker, reduserer risiko for tilbakefall.

Kirurgi vurderes når:
– Smerter og funksjonstap vedvarer over 68 uker til tross for målrettet tiltak
– Det foreligger uttalt kraftsvikt eller alvorlige nevrologiske utfall
– Livskvaliteten blir sterkt redusert og konservativ behandling ikke strekker til

Den mest brukte metoden er mikrokirurgisk prolapskirurgi (mikrodiscektomi). Inngrepet foregår i narkose gjennom et lite snitt i korsryggen. Kirurgen fjerner prolapsmaterialet som klemmer nerven, ofte ved bruk av mikroskop. Operasjonstiden er vanligvis under en time. De fleste kan reise hjem samme dag etter observasjon. Sårsting fjernes etter rundt 14 dager.

God håndtering av ryggprolaps bygger på tydelig diagnose, realistisk forventningsstyring og riktig timing av tiltak. Med presis vurdering og målrettet behandling får de fleste god funksjon tilbake, enten behandlingen er konservativ eller kirurgisk. For vurdering hos erfarne spesialister innen nevrokirurgi og rygglidelser anbefales sandvika.oslofjordklinikken.no.